Bokelskere.no

Forakten i meg. Jeg forstår den ikke, det er som det ligger et tett tykt lag rundt meg av forakt så jeg ikke kommer inn til det jeg kjenner, jeg kjenner ikke glede eller sorg eller savn, jeg kjenner bare forakt. Forakten er hard, den vil ikke ha det myke, vet ikke hva det myke er til for, hvor det skal gjøres av. Men forakt, Paula, for hva?

Men så, søkket. For innerst i hver blomst er han. Det er som han er spredt ut over alle de myke bølgene av farger, inni dem, innerst i hver og en er Jostein. Og det gjør vondt å se på dem for han er i alle og jeg forstår ikke når jeg skal se verden igjen uten at han er inni øynene mine, som en linse i dem, uten at han er midt i alle ting.