Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det er noen som snakker om at selvmord er feigt og sånt, det tror jeg ikke noe på, men i hvert fall er det ganske modig å leve. Og jeg har faktisk klart meg til hit. Det er det som gjør at jeg faktisk tør å dusje med andre nå: "Ok, dere kan se arr overalt, men jeg har faktisk klart dette her!"
For meg er det ikke smerten som er viktig, men såret og merket etterpå. Hadde det vært kun smerten, hadde alle kunnet klype seg i armen eller også hadde de kun kutta seg på magen/der det er mest nervetråder. Eller vi bare hadde skrapt i huden, ettersom nervecellene ligger tettest ytterst, mens det gjør mindre vondt å lage kuttet dypere og dypere, og det er det jeg har gjort.