Bokelskere.no

Enhver har sin egen måte å elske på, og ingen har vondt av min. Hvorfor skal folk bry seg med meg da? Jeg er lykkelig på min måte.

Det ble klart for henne at de sødmefylte forhåpningene hun hadde næret, hvilte på et kimærisk grunnlag, og at hun aldri kom til å få noe ut av denne mannen, akkurat slik det var blitt henne innprentet av grevinnen, som lot til å vite hva hun snakket om. Selvfølgelig gikk hun mye lenger i sin avsky enn hun hadde gått i sitt vennskap. Hatet hennes sto ikke i forhold til kjærligheten, men økte proporsjonalt med skuffelsen. Hjertet kan godt ta en liten hvil under bestigningen av kjærlighetens tinder, men det stanser sjelden opp den bratte ferden ned mot hatet.

Som alle andre sneversynte mennesker hadde ikke fru Vauquer for vane å se utover begivenhetene for å finne deres bakenforliggende årsaker. Hun foretrakk å gi menneskene omkring seg skylden for sine egne feil.

Rastignac, som var blitt igjen alene, tok noen skritt opp mot toppen av kirkegården, og så utover Paris som lå som forvridd i smerte langs Seines to bredder, hvor lysene nå begynte å skinne.

"Sylvie," sa fru Vauquer, "finn frem kjeksen og småkakene."
"Småkakene Deres har vokst seg store," sa Vautrin, "de har fått skjegg allerede. Men hit med kjeksen!"

For det skal dere vite; en elskende kvinne er mye flinkere til å finne på nye grunner til å tvile enn til å variere sine gleder. Når det aner henne at hun skal forlates, tolker hun betydningen av hver minste gest raskere enn Vergils hest værer de ørsmå substansene i luften som kan vise vei til dens make.

Som ingen andre steder i verden er kjærligheten i Paris skrytende, frekk, ødsel, uekte, og preget av trang til luksus.

Det eksisterer i embetsverket en egen form for passiv lydighet, akkurat som i hæren; det er et system som kveler all samvittighet, som tilintetgjør ethvert menneske og langsomt forvandler det til en skrue eller en mutter tilpasset det administrative maskineri.

Lykken, kjære venn, ligger alltid et sted mellom fotsålene og bakhodet..

Unge mennesker våger ikke å se i samvittighetens speil når de skal slå inn på den urette vei; modne mennesker har allerede sett seg selv i dette speilet. Heri ligger hele forskjellen mellom de to livsfasene.