Bokelskere.no

Tilsynelatende ser dataalderen flott og imponerende ut, men bak fasaden er det mye som ikke stemmer. Det virker som om ny teknologi ikke evner å skape sterk vekst i allerede industrialiserte land. På et tidspunkt stopper veksten opp eller flater ut.

Teknologien virker ikke som den skal. Den kan skape vekst for enkeltbedrifter og den kan gjøre hverdagen vår enklere, men til tross for milliarder i IT-investeringer, digitalisering og forskning på ny teknologi, vokser ikke økonomien i Vesten nevneverdig.

Vi trenger sannsynligvis kortere, men bedre utdannelser. Vi må få folk ut i arbeid raskere, slik at studentene kan bli teknologigründere mens de tør, vil og kan. Vi trenger selvsagt også at noen velger å studere lenge, men vi trenger kanskje ikke så mange som i dag.
Det finnes også et stort uunyttet potensial blant ungdom som dropper ut av skolen og som i dag får sine inntekter fra NAV. Mange av de store gründerne var og er nettopp slike dropouts, mennesker som ikke følte de passet inn noe sted og som derfor skapte sin egen vei og fremtid.

Gründerskap er et risikospill. Sjansen for å mislykkes er veldig stor. De fleste bedriftene overlever ikke de fem første årene. Under den tekonologiske gullalderen på 1800-tallet måtte millioner av mennesker i Vesten ta ansvar for å skape sin egen fremtid i ung alder, uten støtte fra velferdstat eller familie. Dette førte til mye ungt gründerskap, blant annet innen teknologi. Mye av denne teknologien ble til General Purpose-teknologi.

Den beste måten å sprenge monopoler på, er å finnne opp helt ny General Purpose-teknologi som nullstiller konkurransesituasjonen. Det hjalp lite om man hadde monopol på å selge hestevogner da bilen kom. Da ville folk heller kjøpe biler. Det hjalp lite å kontrollere båttrafikken mellom New york og Southampton da flyet kom. Da ville folk heller fly. Slik må det bli for å løse opp maktstrukturene innen det digitale landskapet også.