Bokelskere.no

Når han har mange jern i ilden, slik han har denne morgenen, og ikke vet hva han skal ta tak i først, mener Camille at "det som haster mest, er å ikke gjøre noe som helst".

Å la Armand betale vurderte han ikke engang. Hvis man spør Armand om han vil være med ut og spise betyr det at man spanderer.

"A middle-aged widower with a cat..." was Camille's reaction. "It's a bit of a cliché, don't you think? Or am I being over the top?"
"I suspect it depends on the cat, doesn't it?" Louis said.

Det er en utfordring å lyve, selv under normale omstendigheter. Det er vanskeligere enn man skulle tro, og man må ha både talent, krefter, oppfinnsomhet, kaldblodighet og god hukommelse. Å lyve overfor en autoritet er et enda mer ambisiøst prosjekt. Det krever det samme, men på et mye høyere nivå.

Louis Mariani er den tidligere partneren hans, og Camille kjenner ham like godt som om han skulle ha strikket ham selv.

"Jean! Bra timing," sier Camille.
"God morgen til deg også," svarer Le Guen.
"Jeg trenger omtrent femten betjenter."
"Det er ikke snakk om."
"Og helst kvinnelige."
Camille tenker seg om noen sekunder.
"Jeg trenger dem i minst to dager. Kanskje tre, hvis vi fortsatt ikke har funnet jenta. Og så må vi ha et ekstra kjøretøy. Nei, to."
"Du, hør her..."
"Og så vil jeg ha Armand."
"Det skal kunne la seg gjøre. Jeg sender ham over med en gang."
"Takk skal du ha, Jean," sier Camille, og legger på.
Så snur han seg mot tavlen.
"Hva tror du han gir oss?" spør Louis.
"Halvparten av alt jeg ba om. Pluss Armand."