Bokelskere.no

Hege Storhaug skriver i aftenbladet.no 21.oktober 2012 i artikkelen "Flere lik i skapet?": "Arrangert ekteskap er en uskikk som bryter med prinsipper om alle menneskers grunnleggende verdi." Hun skriver videre: "Hvem konkret trenger/vil gifte seg arrangert? Hvorfor skulle ungdom født og oppvokst i Norge ikke ønske å søke kjærligheten på egenhånd?" Under sin tale på Fremskrittspartiets kommunalpolitiske konferanse i Trondheim, gjengitt i Dagbladet 13.oktober 2013, sier Siv Jensen: "Ingen skal fortelle meg at en ung norsk jente som gifter seg med en fetter fra Punjab gjør det av kjærlighet." Og 26.september 2014 uttalte filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen at arrangerte ekteskap er identisk med arrangert voldtekt.

Jeg ser på tvangsekteskap som en kriminell og straffbar handling som må bekjempes. Ofte handler det om åpenlys tvang, men mange tvangsekteskap blir inngått ved hjelp av foreldrenes psykiske press, som ofte kan være relativt skjult. Den er uangripelig for barna, fordi den inngår i et sammensurium av emosjonelle og religiøse argumenter. Men det som gjør det ekstra vanskelig, er at den også noen ganger er "skjult" for foreldrene selv, i den forstand at de rett og slett ikke skjønner hva de gjør. Og mange tror at det er i tråd med religionen å kreve full lydighet når de har sett seg ut en ektefelle for sine barn.

Bjøranger konkluderer med at det ikke finnes noe skille mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap. «Hovedårsaken til forekomsten av tvangsekteskap er konseptet arrangert ekteskap», sier han. Og utdyper: «Foreldrene utøver tvang, de utøver ulike former for press på sine barn og kaller det for arrangert ekteskap, som de mener barna godkjente av sin frie vilje. De gjemmer seg bak begrepet arrangert ekteskap når de i virkeligheten utsetter og gjennomfører tvangsekteskap for sine barn.»

Avstand og savn etter hjemlandet gjør at mange får en selektiv hukommelse. De husker kun de positive aspektene av livet i det landet de reiste fra, og bare de gode sidene til slektningene som ble igjen. For mange som emigrerer, fryses dessuten hjemlandets kulturelle utvikling til den dagen de dro.

Gapet mellom gode intensjoner og forferdelige konsekvenser går igjen i historiene om tvangsekteskap. Fedre gifter bort barn for å knytte sterkere bånd til familien. Men det overgrepet det er å presse sine barn inn i uønskede ekteskap, river båndene i stykker, både båndene innad i kjernefamilien og båndet til storfamilien.

Utsagn som: «Vår religion lærer barna å være lydige mot sine foreldre. Foreldrene ønsker det beste for barna og vil aldri ta en avgjørelse som vil skade dem, spesielt når det gjelder ekteskap», var daglig kost.