Bokelskere.no

Man bør vite når det er på tide å slutte, mumlet Jary. Det er det som er hele saken, man skal vite når det er på tide å slutte.

Det var de gangene hun likte ham aller best. Som da han spurte henne om hvilke tanker hun gjorde seg om at 99,73 prosent av menneskene i Tyskland og Østerrike hadde stemt likt ved folkeavstemningen.
Det vekker mer redsel enn tanker, hadde Matilda svart.

Hun ville gå videre, hun ville spille spillet: tilfeldighetenes vilje skje, som i helvete så og på jorden.

Nasjonalismen og stammetenkningen er seige sykdommer. De kureres best gjennom lesning og reiser.

Det var en ond tid han levde i. Vold og krig truet hver dag, det åt seg inn i menneskene som en bakterie som fikk de samvittighetsømme til å visne og gråne, mens de hensynsløse blomstret opp.

Thune på sin side mente at enhver tid som trengte helter med pistol i hånden, var en ond tid.

Mennesket kan være hjemsøkt av katastrofer, men så lenge det ikke brister, er nederlaget aldri gitt. Det er dette alt står og faller på. Brister du, er du dødens.

Helsingfors duftet og verket av Gabi, men på Brunnshuset satt mannen som hadde stjålet henne og lot seg bedåre av tyveårige jentunger som sang smektende viser.

Kanskje var det slik, skulle Matilda tenke senere, da hun hadde begynt å lese bøker og var blitt kjent med Hannes, at mennene alltid ventet seg for mye. Av seg selv, av livet, av revolusjonen. Mens kvinnene - i hvert fall arbeiderkvinnene - ikke ventet seg noe som helst, i hvert fall ikke noe godt.
Derfor ble kvinnene som hardt tvunnet rep: uettergivende og rustet for uendelig slitasje.

Og hensikten helliger ikke midlene, snarere avslører midlene sannheten om hvem du er.