Bokelskere.no

Sola titter fram bak skyene og treffer oss der vi sitter. To mennesker på toppen av et fjell og en sol som svever fritt i det store verdensrommet. Mellom oss og den er det 150 kilometer med svart tomrom. Likevel utgjør den betingelsen for alt liv på jorda. Hadde ikke sola vært der oppe, hadde ikke vi vært her nede.

Sånn blir de liggende lenge.
To mennesker i en gammel skog.
I et telt utenfor tiden

De undersøkte omgivelsene og fant ut av sammenhenger, taktile, visuelle, auditive, av alle tenkelige små og store årsaker og virkninger. Ubetydelige flekker med natur som et voksent menneske ikke ville lagt merke til, kunne de tilbringe timer med å undersøke. Og mens jeg betraktet dem, husket jeg at jeg gjorde det samme da jeg var barn. Det var ingenting jeg likte bedre enn å dukke ned i noe veldig lite og bli der lenge. Følge en maursti langs en furugrein for å se hvor den endte. Stirre på abbor fra bryggekanten, små skapninger som langsomt steg og sank i vannmassene med sine dirrende brystfinner. Jeg glemte alt annet. Det eneste som opptok meg, var det som foregikk foran øynene mine. Det var væren i sin reneste form.