Bokelskere.no

En gang i tiden syntes jeg at man aldri kunne ha for mange bøker.
Kanskje man ikke trenger flere bøker.? Kanskje man i stedet burde lese dem man har, litt nøyere.

Men jeg har egentlig aldri syntes det er spesielt meningsfylt å diskutere innholdet i bøker. På en måte liker jeg bedre å se opplevelsen som noe mellom meg og forfatteren.

Døden er noe absolutt og ikke forhandlingsbart som man må akseptere og forsøke å finne en måte å forholde seg til på så godt man kan. Døden kan komme når som helst og ramme skånseløst. Den kan være en langstrukken prosess og etterfølge forferdelige lidelser, eller komme som lyn fra klar himmel. Men døden er en tredje psrt. Objektiv i sin totale mangel på medlidenhet. Den river de elskende fra hverandre, men det skjer uten deres innvirkning.. Hva døden enn er, så er den ikke svikefull. Aldri utspekulert. Og, som sagt, helt og holdent endelig. Man kan ikke tale døden til fornuft, påvirke den. Døden angrer seg aldri. Døden etterlater en helt uten håp.

I livet inntreffer det hendelser så forferdlige at sjelen vegrer seg for å fastholde dem i øyeblikket, men inntrykket blir sittende og fremtrer snart igjen med uimotståelige styrke.
(Strindberg)

Vi tror at vi elsker,når vi egentlig å bli elsket[...]

Husk dette. Alltid. Ikke hvordan du ser ut, men hvordan du ser på deg selv. Du er alt sammen. Tankene dine, ideene dine, talentet ditt,kroppen, til sammen er de en helhet. Aldri la den deles opp. Ikke godta at du bare er delvis elsket. For det er ikke kjærlighet. Den som virkelig elsker deg, elsker hver eneste del av deg, alt det som er deg.

Vi kan aldri få vite hva som kunne ha vært, sa Elisabeth. Ingen får oppleve alt. Vi må velge. og noen ganger blir valgene gjort for oss. I det minste føles det sånn.

Det er merkelig hvordan det man virkelig trenger, faktisk kommer til en på de mest uventede måter.

Du kan ikke få bare litt liv. Det er liv. Og så er det ikke noe liv i det hele tatt.

Det er det gode bøker gjør, tror jeg, sa han. De setter i gang ens egen tankevirksomhet. Får en til å grunne over sitt eget liv. På godt og vondt. Det er både trøst og lærdom i gode bøker.