Bokelskere.no

Det er nemlig sjelden selve tingen vi kjøper, vi kjøper det tingen står for: Det vi konsumerer er i første rekke reklamen, ikke varen. For i tingen håper vi å finne noe som er blitt nåtidens kanskje største mangelvare: mening.

Markedet måtte utvides. Flere måtte drømme mer, begjære mer, konsumere mer. Og ut av alt dette kom hele den reklamedrevne, motebesatte, begjærskapende, nytelsesapplauderende, individsentrerte, kommersfikserte sivilisasjon som vi nå lever våre liv innenfor.

Ofte forestiller vi oss at tilbudet følger etterspørselen, når det ikke så sjelden faktisk er helt omvendt. Det oppstår løsninger, som det så må oppfinnes problemer til.

Atter en gang kan vi se hvor mye av kroppen, kjønnet og seksualiteten som er kulturelle konstruksjoner, utsatt for stadige skiftninger, bevegelser og kast. Og atter en gang kan vi se hvordan én tidsalders sannhet kan bli neste tidsalders spøk.

Å ha det kjedelig ser for enkelte intellektuelle nesten ut til å ha vært en motstandshandling, et slags selvpålagt martyrskap, som demonstrerte den stolte forakt man hadde tilovers for samfunnets materialisme og overfladiskhet. Den som smiler er lurt, den som gjesper gjennomskuer.

Visse typer høy lyd, som tidligere tiders mennesker kanskje bare møtte en gang eller to i året, og da bare som en festlig kuriositet, er blitt til grå hverdagsligheter for oss, enda et stykke akustisk avfall i en allerede fullstendig forsøplet lydverden. Det begynner som luksus og slutter som sykdom - her har vi en tankefigur for mange fenomener i moderniteten.