Bokelskere.no

Jeg er tolv år, sa han og prøvde å det til å låte som atten

Lillebror døde. Men først blei han født tre måneder for tidlig i heisen opp på Ullevål sjukehus. Han var ikke mye lenger enn skolelinjalen til Arvid og veide mindre enn en sukkerpose og de la han i ei glasskasse som het kuvøse og etter ei uke sendte de mutteren hjem med beskjed om å glemme hele greia

Arvid lurte lenge på det om han ikke hadde det så greit, men han forsto ikke hva hun mente og til slutt glemte han å tenke på det

En kan gå ut av seg sjøl og være hva en vil og da er det ingen som kan nå deg

Jesper var storebroren til muttern og da han døde var Jesper like gammal som Jesus var da han blei hengt på korset. Men Jesper var ingen Jesus, sa muttern, for han var temmelig rampete, var rampete som Tom Sawyer var det, og han hadde flere venner. Jesus hadde bare tolv og et par av dem var ikke mye å skrive hjem om.

Å pisse ute er å ha ferie.

Herregud Frank, sa muttern - det er jo et skur! - Jeg heter Frank Jansen, ikke Fred. Olsen, sa fattern trøtt og muttern svarte: - Ingen vet det bedre enn jeg! og de hørte bare vinden og froskene som kvekka og så sa hun: - Det mente jeg ikke. Det var sant. Hun krangla aldri om penger. Hvorfor skulle hun det? Det var jo meningsløst, som å nyse aleine i Gobiørkenen og vente at noen skulle si prosit.

Han var full, kroppen hans var av mjuk gummi, men han sang pent og det var en trist sang å høre i ei tom gate om natta. Han sang ikke feil en eneste gang, men han brukte hele fortauet på å komme seg fremover.