Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han hadde bare ikke fått seg til å kaste disse batteriene, som hadde tjent ham så trofast. Tent lamper, gitt lyd i høyttalere og drevet motorer, det føltes rent hjerteløst å skulle kvitte seg med dem så snart de oppga ånden.
That was quite a discovery for me, the fact that arbitrary kindness makes me uncomfortable, but that being treated fairly feels good.
Følelser har det med å ese ut om natten hvis du ikke holder dem igjen.
Apropos skjenking, en kollega beklaget seg en gang over at jeg ikke skjenket yndig nok. Som om det ikke var klisjefylt nok at kvinner skulle være yndige, forventet han tydeligvis at jeg skulle skjenke yndig også. Jeg ble så lamslått at jeg bare ble sittende og stirre på ham. Noe han tydeligvis misforsto, for da vi kom ut etterpå, prøvde han å kysse meg i mørket. Nei, dette kan vi ikke ha, tenkte jeg idet han trykket seg mot meg, parerte det fremrykkende ansiktet med begge hender og fikk skjøvet ham tilbake.
"Forhold er som hagetrær," pleide hun å fortsette.
De gode steller og gjødsler man i sommer etter sommer.
Resten nyter man frukten av og lar dø når tiden kommer.
"Jeg måtte ut i gatene, for å få bekreftet at jeg ikke var den eneste som levde, og som levde med denne hjelpeløsheten. Men samme hvor grundig jeg gransket menneskene omkring meg, fikk jeg ikke den bekreftelsen jeg trengte. Jo sterke behovet for bekreftelse, desto vanskeligere ble det å få bekreftet noe som helst. Det var da jeg støtte på Sensei."
Jeg, derimot, følte ennå ikke at jeg var "voksen". På barneskolen hadde jeg vært voksen for alderen. Men i løpet av ungdomsskolen og videregående hadde det gått over. Slik fortsatte det etter som tiden gikk, jeg var bare blitt mer og mer barnslig med årene. Som om jeg aldri hadde klart å bli venner med tiden.
Egentlig står vi hverandre så nær, nettopp derfor når vi ikke gjennom.