Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
En drøm? Heller en følelse av at dagene gikk uten at vi visste om det, uten den minste ujevnhet som kunne ha gitt oss et tak på dem. Vi beveget oss framover, båret av et transportbånd, og gatene dro forbi og vi visste ikke lenger om transportbåndet førte oss eller om vi sto stille mens landskapet omkring oss beveget seg ved hjelp av det filmtrikset som heter bakgrunnsprojeksjon og gjerne kalles: transparens.
Hvorfor er visse mennesker akkurat som tyggegummi under skoen, som vi forgjeves forsøker å skrape av mot fortauskanten?
Det jeg hadde tenkt da jeg kikket på visittkortet til Villecourt, gjaldt også meg. Det skal ofte ikke mer til enn noen år for å få has på mang en pretensjon.