Bokelskere.no

Ricky Erobrerens neste oppgave, som han skulle gi seg i kast med samme dag, var å gjøre kur til den engelske rose, men tenkte ikke på henne som en rose i det hele tatt; roser var prangende, skittviktige, overmodne og oppblåste, og som sirenene lokket de deg som en fiol; blek og sky, like sart og like merkverdig. Man måtte trå like forsiktig rundt fioler som man trådte rundt drømmene man hadde lagt ut på den smale sti - Ricky visste av erfaring at det minste lille feilsteg kunne knuse dem.

Og etter hvert som de ble eldre, skulle kroppene deres, så fint avstemt til hverandre, så vant til å dele seng, oppløse seg i hverandre, hennes konturer i hans flater, armer og ben sammenfiltret som røtter, slik at de lå i en omfavnelse til og med når de sov.

Ubevisst snodde og tvinnet hendene deres seg i hverandre, bena og skuldrene streifet hverandre i korte, søte øyeblikk med hemmelig kontakt. Det var som om forelskelse var et talent de hadde felles.