Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Mannen var på grensen til å være kvapsete, og det tynne, bomullsfargede håret lå limt til issen som breddegradene over en globus.
– Hører du det? sa han.
Jeg konsentrerte meg dypt, men ristet på hodet.
– Jeg hører ingenting, sa jeg.
– Nettopp, sa han og nikket. – La oss fortsette med det.
(...) og det var noe med ansiktet hans som fikk meg til å tenke på et tre om høsten rett etter at det har mistet sommeren sin.
...hvis man slåss med djevelen blir man full av brannsår, uansett om man vinner.
En forfatter jeg leste et intervju med sa at de beste bøkene var de man aldri skrev.
Hun leser alltid den siste setningen i ei bok først, slik at hun skal slippe å bruke opp tiden på noe hun ikke liker.
[...] noen ganger er det nødvendig å slutte å lete for å klare å finne veien hjem.
-Det er to egenskaper som er spesielt godt utviklet hos menneskene i denne bygda. De ser langt og hører godt [...].
-De sier det aldri har ført noe godt med seg å tenke for mye [...].