Bokelskere.no

Å avsløre familiehemmeligheten har vært som å bli gjort oppmerksom på en optisk illusjon: Jeg har bare måttet flytte blikket noen millimeter, og plutselig er det som pleide å være usynlig, blitt vanvittig klart.

Jeg kan ikke tenke meg noe farligere enn en person som er overbevist om at det forferdelige han er med på, er riktig og godt.

Etter at du har funnet den riktige tanken, er ikke oppgaven din å tenke videre på den eller å stille spørsmål ved den. Det er å underkaste deg den og la den forvandle samfunnet gjennom deg. Det er totalitært. Det er ekstremt. Det er antidemokratisk.

Nasjonalsosialismen var et inderlig, altoppslukende livssyn som handlet om blod. Antisemittisme, antikommunisme og antidemokrati var biprodukter av dyrkingen av blodet.

Det er forførende å tenke på at min riktige kropp bærer i seg en oppskrift på et riktig liv. Helt til noen dør av det. Og den historiske realiteten er at svært mange døde av det.

Per Pedersen beskriver Lembergs jødiske lokalbefolkning som noen som holder til i "smutthull" og kan forflyttes i en "bøling". De er som en flokk dyr på vei til å bli avlivet. Per Pedersens jødebøling har ikke noe kjønn, ingen alder, ingen sosiale markører. Bølingen, som egentlig var mennesker med ansikter og livshistorier, må ha vært panikkslagen, deperat. Det syntes ikke å berøre en av de mest empatiske personene jeg kjente i min oppvekst.

"I 30 minusgrader er det ingen fornøyelse å tilbringe natten under åpen himmel i sommeruniform....Voksne menn kunne stå i gravene og trampe uavbrutt hele netter gjennom og hyle av smerte..." Denne beskrivelsen av menn som tramper og hyler av smerte, viser nok mer regelen enn unntaket når folk stod vakt ved Mius-fronten. Selv om skuddskader var det vanligste, forfrøs 25 % av de 181 norske frivillige ved Mius-fronten seg, ifølge en undersøkelse utført av Den norske legeforening.

Selv om jeg er sint mens jeg skriver dette, klarer jeg aldri å være sint lenge om gangen. Jeg lukker øynene og ser morfar sitte i stua på Sørlandet mens han spiller på sag. Sollyset fyller rommet, og melodien er en rose er utsprungen. Så kort er veien fra det politiske raseriet til den private kjærligheten.

Jeg vil ta nærhet til familiehistorien min. Jeg er så uenig med SS -mannen Per Pedersenat jeg blir rasende av det han skriver. Jeg vil ikke frata ham ansvar eller skyld for krigsforbrytelser han må ha vært med på som frontkjemper. Men vi kan ikke klippe det ut, sette fyr på det, legge det i en skuff, late som ikke skjedde: Vi kan ikke klippe ut SS - portrettet fra maleriet av de lykkelig nygifte besteforeldrene mine uten å samtidig kaste ut restenav livet deres.

I følge Patrick Desbois finnes det to Holocaust - et østlig og et vestlig. Det vestlige var den organiserte, nærmest industrielle utryddelsen vi tenker på når noen sier nazisme. Det østlige begynte som et kaotisk massedrap som lenge var udokumentert og lite snakket om.