Bokelskere.no

Hvorfor bli stor, når jeg hadde vært lykkeligst som liten?

Kjærlighet var ikke bare ord. Kjærlighet var noe mer, det var tanker og følelser for hverandre. Gjensidige tanker og følelser.

En kunne ikke bare si de tre ordene, så var det kjærlighet. Det var tanker og følelser bak ordene, nærhet. Det måtte være ord fra dypet av ens hjerte.

Hadde jeg et hundredels sekund fri, måtte jeg tenke, så flykte.

Jeg måtte tenke, tenke at jeg tenkte, ta vare på tanken jeg tenkte, tenke på hva jeg tenkte, og ta vare på tanken på hva jeg tenkte, tenke hvorfor jeg tenkte det jeg tenkte, men hva var det jeg tenkte igjen?

Tankene forsvant inn i tåken, og flere tusen sekunder var pisket bort. Jeg falt sammen i sengen og tenkte ingenting.

Vafler og hjemmelagd syltetøy i solen, som da jeg var barn og lykkelig (...) Kaloriene fra vaffelosen fløy inn i meg når jeg pustet, og jeg kjente jeg ble tykkere. (...) Kunne ett vaffelhjerte være til meg? Bare ett?

Morgenen hoppet over natten, og jeg dro meg opp fra sengen igjen. Jeg holdt meg oppe til hodet mitt var så fullt og tungt at jeg stupte forover, for kroppen klarte ikke å opprettholde likevekten.

Det var når jeg var alene, jeg kunne kjenne tyngden av tankene.

Bollen hadde et tykt melislag som dekket elleve sekstendeler av bolleoverflaten, og den bollen spiste ikke jeg. Jeg smilte. Hvor mange kalorier var det hun fikk i seg som jeg unngikk? Kalkulatoren i hodet mtit regnet for harde livet og fant et svar med sifre både før og etter komma. Hvorfor smilte jeg?