Bokelskere.no

Hun fikk meg til å innse at det ikke handler om å eie rein, språk, fjell eller skog. Det handler om å være en del av kulturen, det samiske samfunnet.

Det finnes en bakside med at samer med tradisjonelle klær har en så kraftig signatur. Alle kan si "Der går en same". Men samer er jo ikke bare tekstiler. Det blir som om en same bare forsvinner når han tar av seg kofta si.

Å kle seg i kofte eller i fjærboa og bærer de ytre tegnene på sin identitet som er så djevelsk styrkende og herlig. Men samtidig, når man gjør det, så er det lett å bli et objekt for det normale blikket. Sånn at alle turistene står der og bare "Se på samen!" Eller "Se på homsen!".

Det har skjedd at folk sier det er rart at jeg er homo. "Det er rart fordi du er så mye mann". "Men hallo, det er vanskelig å være homse om man ikke er mann!", sier jeg da.

Mennesker med en så generell innstilling til livet og til andre mennekser synes jeg er ignorante og de vil jeg heller ikke ha med å gjøre. Da går jeg heller derfra. De kan aldri forstå min tilnærming. Det er litt som med religion. Enten tror du eller så tror du ikke. Det er ikke noe å diskutere for du føler og vet hvem du er.

Det samiske er så hardt knyttet til en dårlig samvittighet i meg. At jeg ikke lærte meg språket, at jeg ikke bidrar mer i å synliggjøre det samiske. Dårlig samvittighet for at jeg ikke deltar i samfunnsdebatten og står opp mot alle de som tror de har rett til å si noe som helst om meg og mitt liv.

Hvis man slutter å utfordre seg selv er det på en måte over. Da slutter man å utvikles som menneske.

Jeg tror at de som slenger ut en viss sjargong og aktivt vil vise at de ikke er homo, ofte er usikker. Tryggheten med normer, stereotype og idealer er forrædersk, for den forutsetter at ingen er annerledes og gjør slik at vi stopper opp. Normer gjør at folk blir redde og kjenner ubehag, kanskje også blir sinte hvis noen avviker. Men hvis man er trygg på seg selv, trenger man ikke holde på sånn, da spiller det ingen rolle hva andre mener.

Jeg kunne ikke gjøre hva jeg ville for jeg visste ikke lenger hva jeg ville. Jeg kunne ikke lenger si imot for jeg visste ikke lenger hva jeg mente. Det var bare hans ord som gjaldt og det gikk alltid ut på det samme: At jeg var verdiløs.

Fordi mye er tapt er man livredd for å tape enda mer, og så har man fått det for seg at det er en måte å gjøre det riktig på.