Bokelskere.no

Jeg var enke for annen gang og syvogtyve år gammel.

Hviskende ba jeg om å bli reddet fra tyrannen, men Marcus rystet oppgitt på hodet. Aldri hadde han sannet Catos ord som nå - at vi menn regjerer verden, men våre kvinner regjerer oss.

"For en komedie et slikt bryllup er," sa Marcus og trakk portierene godt sammen. "Tenk så hyggelig vi kunne hatt det, om bare brud og brudgom fikk bestemme."
Plutselig så han at jeg dirret.
"Men kjære, er du redd?" Han la hånden på pannen min og kjente den var våt. "Du fryser jo ... er du syk?"
Jeg nikket, for jeg ville heller være syk enn redd.

En dag avbrøt sekretæren ham i en viktig konferanse og spurte hvilken prioritet private saker hadde. Han ble het. Var det Livia?
"Skal straks forelegges uten hensyn til tid og sted," svarte han, ...

"Julius Cæsar er myrdet. Kom øyeblikkelig. Din tid er inne. Atia."