Bokelskere.no

Jeg har i tankene stått og ventet akkurat her hver kveld i flere uker. Nå, mandag 24. april 1972, er første gang jeg gjør det i virkeligheten også.
Armbåndsuret mitt viser ti på elleve. Kvelden er mørk og litt våt. Regndråpene i luften øker ytterligere min spenning. Da jeg gikk hjemmefra var jeg fortsatt i tvil om jeg kunne gjennomføre dette. Men idet jeg endelig sto her alene i regnet var all tvil som blåst bort. Den formuleringen var mer fiks enn jeg først forsto selv. Jeg ler litt for meg selv. Har alltid visst at jeg er skarpere enn folk flest aner.
Veien er på kveldstid enda mindre trafikkert enn jeg trodde. Jeg har stått her og ventet i snart ti minutter uten å se et menneske, og bare to personbiler har kjørt forbi.

Jeg hadde ikke ant at Helgesen hadde sterkt religiøse slektninger - og ønsket her og nå heller ikke å vite mer om dem.