Bokelskere.no

Når Jesus tar hånden din, holder Han deg tett inn til seg. Når Jesus holder deg tett inntil seg, leder Han deg gjennom livet. Og når Jesus leder deg gjennom livet, fører Han deg trygt hjem!

Det aller beste er at når Jesus gir erstatning for et tap, gir Han til gjengjeld en slik fylde at det er som om du får et gløtt inn i himmelen - og du blir fyllt av den fred som overgår all forstand. Fra vår side er det bare å overgi seg.

"Så gjelder det bare at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig." Hvis du tilhører Herren, er det ikke en eneste ting du behøver å gjøre i egen kraft.

Hvert hår på hodet ditt er talt. Og kan det være noe mer ubetydelig enn et hodehår?

Verkstedet ble åpnet hver dag med bønn og bibellesning. Hvis det oppsto problemer, ba vi sammen. Far praktiserte det Paulus skriver: "Så gjelder det bare at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig." (Fil. 1,27) Denne enkle regel holdt forretningsmoralen høyt, men det var også en glede å oppleve seier i Jesu navn. Han er en venn som aldri forlater oss.

Hvis jeg skal på hånden når jeg skulle utføre et eller annet nøyaktighetsarbeid, plassere en bitte liten del på plass i et ur, eller få balansehjulet på plas, ba jeg alltid: "Kjære Jesus, legg din hånd på min!"

Han svarte alltid, og våre to hender sammen var stø nok. Jesus lar oss aldri et øyeblikk i stikken. Jeg opplevde stadig det mirakel at Guds kjærlighet og makt kom aldri tydeligere frem enn i de dagligdagse ting i vårt liv.

"Kjære Herre," pleide jeg å be i mitt lønnkammer, "kan du bruke meg på en eller annen måte?"

"Er det ikke vidunderlig at vi kan ha slik glede allerede her på jord?" sa far. "Det er som en forsmak på himmelen. Ja, vi har det beste i vente!"

"Herre, vi takker deg for denne deilige Herrens dag og for denne familie. Velsign maten, Herre, velsign Dronningen og la den dagen snart komme da Jesus, din elskede Sønn, kommer på himmelens skyer. Amen."

Vi ble alltid oppmuntret til å gjøre vårt beste. Når pappa plukket fra hverandre en klokke og satte den sammen igjen, var det noe han gjorde uten tanke på den sosiale status eller rang hos den som eide uret.

Han lærte oss at det som var viktig var ikke hva du tenkte, heller ikke hva andre mente, men hva Gud tenker om det arbeid du utfører.

Min tro på pappa og de ord han leste fra Bibelen var absolutt. Når det sto der at vi ikke skulle frykte, ja, så ville jo Gud ta seg av det jeg fryktet for. Dermed følte jeg meg trygg igjen.

Dere må aldri tvile på at Gud hører når dere ber, selvom bønnene er aldri så underlige.