Bokelskere.no

Så snart han var ute av døra, kjente eg meg letta. Eg likte å gøyme meg i mitt eige mørkre. Eg likte det i så stor grad at eg let vere å innsjå at dette var noko eg gjorde meir og meir.

Eg tenkte at fru Castle hadde blitt temmeleg forskrekka då ho oppdaga at eg heldt neglebanda til mor mi i tipp topp stand, og at eg slipte den harde huda hennar medan dei innpakka føtene låg på fotskammelen med duskar, eller at eg enno bar over med trua hennar på cellulittkrem, sjølv om mor mi var blitt åtteogåtti.

Når var det du innsåg at tråden som er voven gjennom DNA-et ditt, ber med seg ikkje berre diabetes eller beinskjørheit, men også familiens forskrudde forhold til andre menneske?

I slike stunder brukte eg å kjenne på kor oppdraginga mi trekte meg. Eg var ikkje blitt oppdradd til å klemme eller trøste eller bli ein del av familien til andre. Eg var blitt ippdradd til å halde avstand.