Bokelskere.no

En gang skulle vi kjøre fra vorspiel i min (Anders Gieværs) leilighet på Grønland og inn til Sardines. Joachim og jeg satt allerede i bilen og ventet på en venninne av meg som var ny i miljøet og som var litt usikker på alle de bråkjekke rockegutta og ikke minst på selveste Jokke. Joachim fyrte opp en røyk mens vi ventet. Jeg spurte om han gadd å vente litt med røyken. Joachim så rart på meg, hvorfor skulle han det? Jeg forklarte at jenta vi hadde ventet på hadde astma. Joachim himlet med øynene, men sneipet røyken. Jenta kom og satte seg og vi kjørte i taushet mot sentrum, mens Joachim bare skulte på henne.
"Jasså, du har astma," sa han til slutt.
Jenta så litt usikkert på meg. Hvorfor hadde jeg fortalt han det? Men hun svarte at ja, det hadde hun. Jeg bannet innvendig. Hva kom nå? Joachim nikket forståelsesfullt.
"Kusina mi har cerebral parese," sa han. "Kjenner du henne?"

Jokke sitter på Renegat og drikker øl en formiddag, da Michael Krohn kommer inn. Michael blir glad for å se at Jokke drikker, for Jokke skylder han penger, og dette betyr at han ikke er blakk. Men da Michael ber om oppgjør, møter han bare et tomt blikk fra en tydelig godt påseila Jokke. Til slutt blir Michael sur, og holder et lite, moralsk forarget foredrag om penger og ære:
"En mann som drikker øl før han betaler sin gjeld, er en mann uten ære" sier Michael, og retter en anklagende pekefinger mot Jokke. "Og du, Jokke, er en mann uten ære."
"Og du," sier Jokke, og hever et øyenbryn "...er en mann uten øl."

"Jeg husker Joachim spilte så blodet spruta på kassegitar, mens Lars hadde strøm og mer lyd. De spilte til de hadde nok penger til øl"

Og når tida er ute Når alle flasker og glass er tømt Når alle lysene blinker Når siste runden er over Så skal jeg ta deg i hånda Så støtter vi hverandre hjem Kan du ta meg i hånda Så støtter vi hverandre hjem bare du og jeg