Bokelskere.no

forbredelser II

en sommerfugl
skygger for solen
jeg står på vestre gravlund
og kjenner at jorden heller

noen av mine beste venner
ligger her
det er bare å beklage
de gikk for tidlig
mens jeg kom for sent, mens jeg
var opptatt med noe annet

hva var det som hastet
hva var det som hastet sånn

sommerfuglen sover
i sine vinger
lyset er allesteds
glødende, hvitt
døden er i hogget
så lenge jeg kan huske
har den vært det
og de som ikke
er blant oss
rykker nærmere, de
blir yngre og yngre
helt til de ikke lenger
er født

forbredelser I

jeg minnes allerede

de som skal dø

jeg går til gravstedene

som fremdeles er ledige

jeg sørger for dem

jeg steller dem

så pent jeg kan: blå fingre

på gartnerens ene hånd

ingen skal komme til uoppredde senger

hva er det som haster

hva er det som haster sånn

skulle ønske det var

aldersgrense

i himmelen i natt

brevvekt

i det kalde, stigende lyset
den første søndagen i januar
møter jeg min gamle kamerats mor
snart den siste av våre mødre
på trappen ved majorstua
hun er en mager enke nå
hennes blikk er rådvilt og bestemt
hun er fjern og nær:
hun står stille i alle retninger
så kjenner hun meg sakte igjen
som om hun fremkaller
ansiktet mitt fra klassebildet
den gangen verden også var ung
og magnetisk, da denne morgenen
var så lenge til
at ingen kunne regne det ut
og slik møtes vi på tidens avsats
mellom tiggere og duer

jeg har vært på postkontoret
og hentet brev fra min elskede
sier hun

og hvilken rett har jeg
til å bestride det
hvis postkontoret er åpent
denne søndagen
kan også de døde sende brev
jeg legger i stedet hånden forsiktig
på skulderen hennes
der det gror en nattåpen blomst
og sier: du får hilse

mens jeg går hjemover
begynner det å snø
jeg snur meg og ser spor etter spor
som allerede forsvinner

lett som ingenting

far på kjøkkenet, morgen

han dekker fremdeles på til to
han synes hun fortjener det
dessuten blir det mindre ensomt
på den måten
det er som om hun kunne komme
hvert øyeblikk, sette seg
og tenne lyset mellom dem
akkurat slik hun pleier
slik hun pleide
han dekker fremdeles på til to
han dekker på til henne
med kjærlighet i hvert bestikk

avskjed

mor døde i mars
far i januar
det er som det skal være
det er som det var
foreldre skal dø
før sine barn
det er loven her
i dette strenge landet
som heter livet

hjemmelekse II

jeg kan fremdeles
drømme
at jeg skal opp
til eksamen
og er helt
blank
jeg bråvåkner
frossen og klam
og puster lettet ut
når jeg skjønner
at eksamen er over
for denne gang
men for sikkerhets skyld
sover jeg
med lyset på
i det minste
prøver jeg å sove
og øver meg i det stille
til neste eksamen
den store
som ingen, som ingen
noensinne har
strøket i