Bokelskere.no

Glassgrønne og hvite rullet bølgene inn over sanden.
Å, tenk å være et nyvåknet Mummitroll og danse i glassgrønne bølger mens solen står opp!
Natten var glemt, og en ny, lang junidag lå foran dem. De skar igjennom bølgene som flygefisker og seilte på skumtoppene inn mot stranden, hvor Sniff holdt på leke på grunnen. Lenger ute lå Snusmumrikken på ryggen og fløt og tittet opp på himmelen, som var blå og gyllen.

Og kanskje den aller lykkeligste er Mummitrollet, som går gjennom hagen sammen med mammaen sin mens månen blekner i demringen og tærne så vidt rører seg i morgenbrisen fra sjøen. Nå stiger den svale høsten inn i Mummidalen. For ellers kan det jo ikke bli vår igjen.

"Snusmumrikken flyttet hatten ned på gulvet mellom kommoden og kjøkkendøren. Nå har dere fått enda et nytt møbel, sa han og flirte, for Snusmumrikken hadde ikke sans for gleden ved å eie noe. Han trivdes med den gamle frakken som han hadde hatt på seg siden han ble født (hvor og hvordan er det ingen som vet), og det eneste han eide og ikke ville gi bort, var munnspillet". 💚💚💚

Så här skriver Туве Янссон :

Vi har beslutslat visla dig Innehållslet

• Karaktarerna : ungefärsla så härsla om ni förstårsla