Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 3 av 3 sitater

Som mange før meg, hadde jeg kommet frem til den gradvise erkjennelsen av at den mest velegnede bevissthetsendrende substansen i en presset, vellykket mellomfase av livet er alkohol. Lovlig, sosial, ikke mer vanedannende enn at ens smule ahengighet lett lar seg skjule blant alle andres, og i alle sine uendelige, sinnrike manifestasjoner så fargerik, så smakfull, triumferer drinken i ens hånd gjennom sin beskaffenhet alene; det faktum at den er flytende, gjør den dagligdags, forener den med melk, te, kaffe, vann og derfor med livet selv. Det å drikke er naturlig, mens inhalering av en smuldrende grønnsak er et godt stykke unna pusting, og det samme er inntak av piller gjennom munnen, mens naturen ikke kan fremby penetrasjoner som har noe til felles med nålen, bortsett fra insektstikk. En enkelt halvliter eller et glass kjølig Chablis mildner kanskje ens syn på livet bare i beskjeden grad, men etterlater til gjengheld jegets skjøre kontinuum intakt. Man må selvsagt ta drukkenskap med i betraktningen, dens ubehøvlethet, oppkast og vold, som kan utvikle seg til ynkelig avhengighet, fysisk og psykisk forfall, og nedverdigende, pinefull død. Men dette er konsekvensene av simpelt misbruk, som kan etterspores, like usvikelig som rødvinen kan etterspores til druen, til menneskelig svakhet og karakterbrist. Substansen selv kan knapt lastes. Selv sjokoladekjeks har sine ofre, og jeg har en eldre venn som har levd et fyllestgjørende og nyttig liv på tredve års tilførsel av heroin.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Slik kranglet og trettet vi altså, for vår enestående intelligens stod alltid til tjeneste for vår ensidige argumentasjon og selektive blindhet overfor svakhetene i vår sak.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg var ridd av en tanke, en følelse, en fornemmelse, og jeg lette etter det riktige ordet. Slik skyldfølelse forholder seg til fortiden, hva er det som stod i samme forhold til fremtiden? Intensjon? Nei, ikke påvirkning av fremtiden. Foruroligelse. Uro og avsmak for fremtiden. Skyldfølelse og foruroligelse, knyttet sammen av et bånd fra fortiden til fremtiden, dreiende rundt i nuet - det eneste øyeblikket det kunne oppleves i. Det var ikke akkurat frykt. Frykt var for avgrenset, den hadde et objekt. Redsel var for sterkt. Fremtidsfrykt. Forutanelse, da. Ja, nå nærmer vi oss. Det var forutanelse jeg følte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

ingar hTom-Erik FallaHarald KAgathe MolvikDemeterRune U. FurbergPi_MesonIna Elisabeth Bøgh VigreJohn LarsenStig TMorten MüllerKaren RamsvikLailaKirsten LundTorill RevheimHeidi Nicoline ErtnæsRonnyBente NogvaBjørg L.ConnieMorten JensenEli HagelundTrude JensenReadninggirl30Lisbeth Marie UvaagToveThomas KihlmanDolly DuckIrakkLilleviPiippokattaLabbelineTherese HolmIngunn SKjell F TislevollJørgen NHilde H HelsethcupcakeMads Leonard HolvikSigrid Nygaard