Bokelskere.no

"Vet du hva, sånne folk som du og jeg, vi er aldri i sentrum hele tiden. Vi eksisterer på randen, og jeg tror et er bra at vi ikke er så synlige. De fleste avgjørelser vi tar er motsatt av andres, og blir vi for synlige, vil det alltid oppfattes negativt av andre," sa Nakajima.

Da jeg tenkte, jeg kommer aldri mer til å bo sammen med pappa - i det øyeblikket ble barndommens ubetydelige dager til dyrebare minner.

Ingen kan komme her og si at man ikke kan varme sine frosne hender og bein på håpets små glør.

Jeg bare elsker å ta del i hverdagsrytmen til andre mennesker. Det er som å være på reise.

Når man er på bunnen av bunnen, er det en helt egen søthet som bare finnes der.

Det er så vakkert at det likner tristhet.
Det likner den følelsen man har når man erkjenner at om man ser alt litt på avstand, er tiden man har her på jorden egentlig ikke så lang.

Jeg lekte kone-og-mann, jeg lekte far-og-datter, jeg lekte samfunnsborger. Jeg var ikke annet enn en som spilte roller.