Bokelskere.no

Det finnes dager vi har lagt bak oss - fra de tidligste barneår, fra ungdommen og siden - som vi kan ha en så klar erindring om at de står lik billeder for oss. Det gjelder de synlige ting ved dem: naturen, menneskeansikter, bevegelser, begivenheter. Men det kan også gjelde dagenes atmosfære, utstrålingen fra menneskesinn; de stemninger som preget andre og preget oss selv. Den og den kommer oss i møte som på en film, eller som når du blar gjennom et gammelt album med gulnede fotografier. Vi ser for oss - lik et syn - de som forlengst er avdøde, venner, foreldre og besteforeldre, slektninger: en grend, en hel bygd kan vekkes til live. Vi hører røster.

Bildene får fylde ved de glimt av landskap som diffust eller konturskarpt kommer til syne. Erindringen berikes av fine fargenyanseringer; en klarhet som kanskje endog overgår opplevelsen slik den var, fyller bevisstheten med den styrke, inderlighet og evne til medlevelse som også år og erfaring kan tilføre et slikt billede. ( . . . )

Når begynner dagen? Den begynner når flaggermusene vender hjem til sin berghule, når havet langsomt gir slipp på midnattens jerngrå hinne og det første streif av rosa farger himmelen, når den første fugl gir lyd fra seg.

Omsider kommer solen, den vekker vinden av øst, vinden rører havet, den rører roser og trær. Blodet i jordens kropp strømmer fortere: . . . . Dugg perler, damp stiger.