Bokelskere.no

Haren spiste, og etterpå humpet den bort til bålet og la seg. Den sov med beina utstrakt. Så sliten hadde den aldri vært.

Haren fulgte interessert med i samtalen og de så ut som om den nikket til Vatanens synspunkter.

Hånden var ikke alene, den tilhørte en diger fyr som lå utstrakt på magen i gresset med åpen munn.

Da Vatanen kom tilbake til koia, oppdaget han at han hadde fått besøk. Et par fabrikklagde terrengski sto lent mot veggen. Inne i koia ventet en ung kjekkas i skidrakt. Han hilste på Vatanen ved å ta ham i hånden, noe man vanligvis ikke gjør i Lappland.

Vatanen snakket med haren, og haren hørte hengivent på ham uten å skjønne en døyt.

Er det vanskelig å lære gamle hunder å sitte, så er det enda vanskeligere å lære en gammel tømmerfløter fra Lappland å svømme. Stakkars Tykjen gjorde virkelig sitt beste, men resultatet var skralt. Treningen pågikk kveld etter kveld. Vatanen forundret seg over Tykjens iherdighet. Omsider skjedde underet. Tykjen lærte seg hundesvømming. Den herdete kroppen hans tålte det kalde vannet godt, og oppdagelsen av det nye element fikk det rynkete ansiktet hans til å stråle. - I morgen er det søndag, og da skal jeg dykke etter gebisset mitt, sa han bestemt.