Bokelskere.no

Og mens jeg tenkte på det, tenkte jeg at søsteren min var en Spania-kopp. Det var helt feil at hun hadde landa i Sørvik. I virkeligheten burde hun ikke vært der. I virkeligheten burde hun hatt på seg en blå kjole og tresko, og hun burde ha dansa foran en vindmølle. Så skjør var hun. Og jeg ble redd for at noen skulle sette henne for hardt ned på en kjøkkenbenk eller miste henne ut av glasskapet. Jeg ble redd for at søsteren min skulle knuse, at hun skulle få et hakk eller det skulle falle et skår av henne.

Da satte jeg meg ned ved siden av henne, og jeg tok beina tett inntil meg, og jeg klemte armene rundt knærne, og sånn satt jeg. Sammenklemt som et trekkspill, og jeg hadde ikke bikini på meg. Jeg var fullt påkledd, og under klærne var jeg kortbeint, og inni de korte beina hadde jeg en sur tone, jeg var sur helt inn til magen, og det var ikke noe å gjøre med meg. Det var bare å kaste meg. Ut med søpla på onsdagen. Ut med farmors stygge, lille hjerte.

Øya hennes var brune og rolige og fulle av hemmeligheter og pene ting som glinsa, og øya mine var grønne og fulle av alt, og det var umulig å få orden på noe av det jeg hadde i hodet.