Bokelskere.no

Jeg har ikke råd til tårer, de er dyrebare, det gjelder å ikke sløse med dem hvis man er i min situasjon.

Det var Nella som tok seg av ham fordi ingen andre gjorde det, og fordi han på en måte var likegyldig overfor seg selv, som om livet var noe han hadde fått stukket til seg i forbifarten med en bruksanvisning på et fremmed språk, og som han ikke visste riktig hva han skulle gjøre med.

Det fins ingen begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke mine. De går liksom i ring, og noen ganger ikke det engang, de bare står på stedet hvil. Og jeg lurer: Hva skal man med en fortelling som gjentar seg på samme sted.

Hun hadde ikke alltid vært den likegyldelige damen jeg så foran meg nå. I hukommelsen fantes det små øyer av lys da jeg hadde sittet på fanget hennes mens hun lakket neglene mine, ettermiddager da hun fremdeles kunne finne på å leke med meg og Robert, spille kort med oss, eller fotball ute i gata. Da hun strakte frem hånden for å klappe meg nå, rygget jeg unna så brått at jeg nesten mistet balansen.