Bokelskere.no

Jeg så trær som strakte seg mot himmelen, skyer som danset, måker som vinket gjennom regnet med vingeslagene sine, et hav som pustet flo og fjære i takt med månens piruetter.

Menneskene lå og sov, virkelig sov, en virkelig søvn som tok dem bort herfra, som ga dem en hvile som virket, som gjorde at de kunne våkne dagen etter og kjenne at noe hadde skjedd i kroppen deres, at de kunne strekke seg og gjespe og ha en ny fornemmelse, en annen følelse, enn dagen før.

Flere andre nikket også, som om det ikke var annet å gjøre enn å la hodene gynge slik, la dem duppe i bølgeskvulpene av ettertenksomhet som fylte sirkelen.