Bokelskere.no

Det som ble avgjørende til slutt, det var allikevel det flyktige øyeblikket (tilfeldigheten, tilfeldighetene?), fylt av en duft av nyslått eng midt i en stum, liksom lydtett natt, da jeg undrende ble klar over at jeg fortsatt ikke klarte å forakte noen, og gledet meg over det? Var det nettopp fordi jeg ubevisst ville holde på og ta vare på) denne gleden, som var identisk med en lykkelig ro som jeg ikke hadde følt på mange år, at jeg til slutt bestemte meg for å kjøpe denne grunnen i Kopčianky, et jordstykke med husvogn, en velholdt hus vogn, uten hjul, satt opp som en liten hytte på en grunnmur? Men denne gledelige roen var sikkert bare skjebnens nødvendige forord, for at jeg skulle forstå hya et hat på liv og død i virkeligheten var, fordi en manglende evne til forakt ofte åpner en sidedør til det onde.