Bokelskere.no

Kan man være ond om man ikke kjenner skyld? tenker hun og slår med full kraft hammeren i Samuels høyre øye. Eller er skyldfølelse en forutsetning for ondskap?

Hun visste at hun ble høy på svik, og at hun brukte løgnen for å ha det bra. Å ha to mennesker i sin vold og selv bestemme hvem man skulle klappe og hvem man skulle slå. Om man byttet på og vilkårlig byttet offer, fikk man dem begge til å hate hverandre og gjøre hva som helst for selv å få ros.

Når man kaster et blikk bakover, kan man av og til fastsette tidspunktet for en ny tids fødsel, til tross for at det akkurat der og da virker som den ene dagen avløste den andre helt som vanlig.

Hun skulle være en mor som hadde oversikt over barnet sitt. Ha evne til å føle begjær.Ved siden av dette skulle hun rekke å leve.Eller var det nettopp det hun gjorde nå? Levde. Drømmeløs søvn uten ordentlig hvile. Et avbrudd i den konstante vedvarende bevegelsen. Et øyebliks pause fra ens egen kropps livslange vandring. Sisyfos, tenkte hun.

Hvor mye lidelse kan man utsette andre mennesker for, før man selv opphører med å være menneske, og blir et monster?