Bokelskere.no

Vi er ikke alene. Verden forandrer seg, og vi er en del av denne forandringen. Englene viser vei og beskytter oss. Tross all urettferdighet, tross alt det som skjer med oss som vi mener vi ikke fortjener, og til tross for at vi av og til føler oss uskikket til å forandre alt det som er feil med oss og verden, til tross for de briljante argumentene til Storinkvisitoren - så er kjærligheten fremdeles sterkere, og det er den som vil hjelpe oss å vokse. Først da vil vi være i stand til å forstå stjerner, engler og mirakler.

Men vi har også et enormt ansvar. På dette tidspunktet i historien er det vi som må utvide egne krefter. Vi må ha tro på at universet ikke slutter der veggene på soverommet vårt slutter. Vi må godta tegnene, og følge hjertet og drømmene våre.

Jo, jeg er mester. Jeg har lært gjennom åpenbaring. Det stemmer at jeg ikke har tatt kurs, heller ikke deltatt i hekseforsamlinger, eller skrevet meg inn i hemmelige forbund. Men jeg vet mange ting som du ikke vet, for erkeengelen Mikael har lært meg dem. - Det er derfor jeg er her. For å lære.

Ved Babylons elvebredder
satte vi oss ned og gråt.
Det var piletrær der.
Hvor vi hengte våre harper.

Han klarte å stagge svimmelheten, det mørke hullet som trakk ham til seg. Han talte alle platene og talte dem på nytt for å være sikker. Og så til bøkene. Han måtte vite hvor mange bøker han hadde. Hadde han flere bøker enn plater? Han begynte å telle. Svimmelheten stoppet, og han hadde mange bøker. Og blad. Og alternative aviser. Han måtte telle alt, skrive det ned på et papir, Han måtte vite akkurat hvor mange ting han eide. Det var uhyre viktig.

Hun hadde alltid vært redd for å snakke, for å virke latterlig, dum. Redd for å vite hva de andre tenkte om det hun sa, for de virket alltid flinkere, mer intelligente, alltid med et svar på alt.

Engler er kjærlighet i bevegelse. Som aldri stopper, som kjemper for å vokse, som er hinsides godt og vondt. Kjærligheten som fortærer alt. Englene er laget av denne kjærligheten, samtidig som de er kjærlighetens budbringere.

But now, since J. had assigned him this task, he felt that his angel was much more present - as if the angels made themselves available only to those who believed in their existence. He knew, though, that whether one believed in them or not, they were always there - messengers of life, of death, of hell, and of paradise.

"Even though I don't want to know 'how' or 'where,' you taught me that there is a question we should always ask as we undertake something. I'm asking you that question now: Why? Why must I do this?"
"Because people always kill the things they love," J. replied.

Portene til paradiset ville stå åpne for dem som bestemmer deg for å gå gjennom dem. Verden lå i hendene til dem som våget å drømme - og å oppfylle drømmene sine.