Bokelskere.no

" Vi gikk bort til steinen og stilte oss bak den. Lente oss mot den mens vi så ut på havet,over på Vågøy. Hørte bilene suse forbi bak oss,men ingen kunne se oss. Steinen skjermet oss. Vi tok hverandres hender, sa ingenting. Bare så. På fugler, på sauer, på øyer og på hav."

" Det er jammen fint, tenkte jeg. Man er ikke interessert i å vite hvem som er pedofil, og hvem som med stor sannsynlighet misbruker barn. Og når de som han misbruker nå, er blitt voksne og modne nok til å anmelde det - hvis de orker - da er det foreldet. Og imens kan han misbruke de jentene som da er små, og som igjen først melder det når dèt er foreldet. Slik kan han holde på hele livet uten at det får noen konsekvenser. Og fogden gir blaffen. Det er jo foreldet.

"Det verste var ikke at folk visste at jeg skulle skilles. Det verste var at de bare kanskje visste det. Og hva skulle jeg da si, når de spurte hvordan det gikk?
"Jo,det går fint"kunne jeg svare.
Det gjorde det jo,på en måte også. Ingen var død og ingen såret - i hvert fall ikke fysisk.

" Høyst ett års fri kost og losji - det var prisen for å ødelegge et annet menneskes liv. Og hvis det først kom fram i lyset etter at barnet var i stand til å si fra,,ja, da var det ganske gratis. Har aldri kjent maken til salg. Fy for pokker !"

Egenlig var det bare tjue prosent lærerstiling. Resten var barnehagepedagog - eller dyretemmer.

Jeg gikk i tredje klasse. Den langhårete læreren var byttet ut med en gammel skallet.

Selv om vreden min akkurat nå var rettet mot Elsa,visste jeg godt at hun var EN av mange. Mange som visste hvordan han var. Mange som visste at han ikke kunne holde fingrene unna barn. Likevel hadde de i taushet sett ham gifte seg med en småbarnsmor og adoptere hennes barn.

For første gang i livet var jeg helt alene i flere døgn. Jeg hadde sett jentefilm,gomlet lakris,sovet til klokken hundre og spist salat ute på balkongen.

Jeg stirret på helsesøsteren,mens hjertet buldret.Det er slik at når man har barn,sa hun,og hvis man har blitt utsatt for visse ting,sånn som du har vært,da kan man ikke ta vare på dem.Det er ikke fordi du ikke VIL,det er fordi du ikke KAN.

Onkelen min hadde astmaspray i den ene hånden og sigarett i den andre.Bena hans var tynne strenger, og magem var kjempestor. han suget på sigaretten,hostet og satte så astmasprayen for munnen og hev etter pusten.