Bokelskere.no

Hun kunne vise raseri bare ved måten å sitte på, vridd skjevt på stolen, stiv i ryggen, mens hun knuget håndvesken i fanget, hatten hennes som hadde fasong som en brioche med et stykke svart netting rundt pullen, var satt på snei over de ufødde krøllene.

Hun var en enorm person av ubestemmelig alder. Hun var iført en sekkefarget tweedkjole med belte stramt strukket i livet, noe som fikk det til å se ut som om hun var pumpet opp til bristepunktet i bryster og hofter, og hennes korkfargede legger stakk ut foran henne som to enorme sponser fra en tønne.

Hun var hemmelighetsfull, sjalu, med en voldsom besittertrang, led av forfølgelsesvanvidd og var en storartet og hengiven hypokonder.

Jeg hørte svak musikk innenfor fra radioen ; et palmehageorkester spilte smektende melodier, som kunne fått karameller til å smelte...

...Annet kunne man ikke vente. Det var så mye man måtte vente, nå som det ytterst uventede hadde inntruffet.

Fortiden banker i brystet mitt som et annet hjerte.