Bokelskere.no

Jeg snakker nå om den evige, for alltid uløste gåta om middelmådighetas overlegenhet. Denne overlegenheta er litt den samme som den man finner hos bregnene, de trives og kneiser fordi de er mange på den plassen de har sikra seg. Om bregnene kunne snakke, er jeg sikker på at de villesnakke hånlig om andre vekster som tillot seg å forsøke å vokse i nærheta av dem. Men flytt ei bregne til en plass der edlere vekster hører til og elskes, så skal dere se.

(...) alt lå der i uforstyrra deilighet og ro. Som om verden ikke ante hva sorg er.

Trettisju
Kan et dikterliv beregnes etter lengden? En silkeorm lever bare noen få måneder. Så blir den til en sommerfugl, og dør. I livstida si har den spunnet masse silke og født tusenvis av spirer til nytt silkeormliv, til nytt sommerfuglliv. Henrik blei bare trettisju år, men som dikter levde han rikt og inderlig. Hadde han levd lenger, ville livet vært fullt av skuffelser og anger og uopprettelig skade. For rasjonell ville Henrik aldri blitt, derfor lukka gudene øynene hans før han opplevde klarsynets smerte. På dødsleiet sa han: "Jeg har bare vært dikter og ingenting annet."

Båten.
Heldigvis er livet et eventyr, og vi burde ikke fortvile, ikke engang når vi har mista gleden på bunnen av havet, for en kveld sitter du i båten din, ute på den blanke fjorden, fiskene hopper i sollyset, du lar hånda gli gjennom det linne, grønne vannet. Da griper du plutselig fatt i noe, for eksempel en svaiende tangstengel, og du finner gleden igjen, der ute i båten din.