Bokelskere.no

Han er ikke et lynnedslag.
Men han dukker plutselig opp. Han er et ønske hun har hatt, det må han være, for på et vis ser han kjent ut allerede første gang blikket hennes stanser ved han. Han er ro. En innsjø, et tjern er han.

Jeg liker begynnelser, tenker hun.
Sitter i flysetet, raden for seg selv.
Det er sent. Det var ennå sol da hun ga fra seg boardingkortet på Gardermoen. Kanskje liker jeg bedre prologer, tenker hun. Aller best liker jeg anslaget, det vage eller mindre vage løftet om hva som skal komme. Og så vil jeg bare ha dem, løftene om hva som skal komme, håpet, visjonen, ideen, og så vil jeg at det skal stanse før fortsettelsen, og siden skuffelsen, kommer. Jeg vil bare begynne og begynne og begynne, tenker hun, sitte på flyet til, alltid sitte på flyet til, alltid reise til noe nytt.