Bokelskere.no

Tærne pekte mot sofaen, og hælen stod til værs. Men det betydde jo ingenting for den som skulle dø, bare nå ikke doktoren syntes han var nødt til å rette på det, mens han ennå levde.

Han ville bare ha ro. Han var som en gutt som ventet pryl i skolen og ønsket at han kunne krype vekk i en stor, svart skog og gjemme seg der.

I bordskuffen fant han en saks og begynte nå å klippe kortene i stykker. Han klippet hvert eneste kort, godt og metodisk, i små trekantede biter i vanvittig iver. Men de femtito gav ham adskillig å gjøre, og han var ikke ferdig før morgensolen tittet inn av ruten.

Min hustru kan jo sitte der i min stue, tenkte han. Hun blir lykkelig der nå hun slipper å se meg.Hun kommer til å ta til seg igjen de ti barna. Så for henne behøver jeg ikke å være urolig. Hun kan skaffe seg alt hva hun behøver gjennom sitt eget arbeid.

Dermed gikk han. Men nå hadde hun fått vite det hun ønsket. Nå visste hun at denne mannen aldri ville bli i stand til å hjelpe henne ut av hennes sorg.

Han så virkelig forskremt ut, ja - det gjorde han. Og han sa straks at han ikke kunne finne seg i å ha en hustru som røkte.