Bokelskere.no

Hva er ditt eget forhold til døden? Fyller det deg med den ubehagelig frykt? Aksepterer du at det er denne fasen din venn er i nå? Oppsøk andre venner for en prat om dette. Er du klar for å snakke om døden hvis din venn vil? Hva vil din syke venn snakke om? Kanskje ingenting i det hele tatt? Kanskje bare ha en hånd å holde i? Spør!

Hva tenker du om tiden som kommer? Har du lyst til å snakke om det?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si nå, men jeg vil gjerne være hos deg om du vil?
Hva vil du at vi skal snakke om?
Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Hva vil du vi skal gjøre sammen i dag?
Skal vi lytte til musikken vi liker så godt?

Det er så annerledes å være i rollen som syk! Derfor liker jeg ikke å høre at folk sier: Jeg forstår så godt hvordan du har det. For det gjør de ikke! Si ikke dette klarer du! For det vet du ingenting om.
- Jeg ønsker ikke andre behandlingsråd enn dem jeg selv har valgt, sier Thea.

Det er [...] tre svar som klart skiller seg ut i samtalene med de rammede:

Det ene er "Vær hos meg - og gjør noe, samme hva, bare ikke bli borte!"
Det andre: "Lytt til meg - ikke snakk så mye selv..."
Og det tredje: "Jeg er meg, fremdeles, med alle mine roller og lyster og ønsker og behov. Ikke reduser meg til kun en pasient!

Dei som er der i nauda, og gjev deg den handa du treng, dei har du kjent lenge, og du visste at dei ville vere der når den vonde dagen var der. Det er det som er venskap. Dei som ikkje var der, stryk du ut av veneflokken. Dei nære venene kjem. Venskap er eksklusivt, som kjærleik. Og det er berre kjærleiken som må få større vekt enn venskapen i hopehavet mellom menneske. Alt det andre kjem lenger bak i køen og må få andre namn.

[...] her er vi ved venskapens problem: konkurransen med andre verdiar. Blir han ikkje verna og dyrka, greier han seg ikkje.
Som andre skjøre plantar er han kravstor. Han krev varme, lojalitet, mot, stell, ei hand akkurat når det trengst.