Bokelskere.no

En roman er ikke en allegori (...). Den er en sanselig opplevelse av en annen verden. Går du ikke inn i denne verdenen, holder pusten sammen med karakterene og blir involvert i deres skjebne, vil du ikke bli i stand til å føle empati, og i empatien ligger romanens kjerne.

I alle eventyr ligger muligheten til å overskride grenser, så på en måte tilbyr eventyrene oss en frihet som virkeligheten nekter oss. I alle store, skjønnlitterære verker, uansett hvilke grusomheter de omhandler, står en bekreftelse på livet, en grunnleggende tross, opp mot det samme livets forgjengelighet. Denne bekreftelsen finnes i måten forfatteren tar kontroll over virkeligheten på, altså ved å gjenfortelle den på sitt eget vis.

Det sies at det personlige er politisk. Det er selvfølgelig ikke sant. I kjernen av kampen for politiske rettigheter ligger behovet for å beskytte oss og hindre det politiske i å invadere våre individuelle liv. Det personlige og det politiske er to gjensidig avhengige størrelser, men ikke ett og det samme. Fantasiens verden er broen mellom dem, og den omformer hele tiden den ene eller den andres vilkår. Platons filosofkonge visste dette, og det gjorde også den blinde sensoren, så det er kanskje ingen overraskelse at Den Islamske Republikks første oppgave hadde vært å viske ut skillelinjene og grensene mellom det personlige og det politiske, og dermed ødelegge begge.

I eat my heart out alone.