Bokelskere.no

Ja, Zobrist argumenterte for at teknologien han hadde
utviklet, burde bli brukt til å hemme befolknings-tilveksten
ved å skape sykdoms-hybrider ..

/

Men det mest uhyggelige eksempelet Langdon kunne huske, var
fra romanen Logan's Run fra 1967, som omhandlet et
framtidssamfunn der alle gladelig gikk med på å begå selvmord
når de ble 21 år gamle. Da kunne de nyte ungdomstiden til
fulle, uten å la antall mennesker, eller alderdom presse
jordens begrensede ressurser.
Filmversjonen av Logan's Run hadde økt "terminasjonsalderen"
fra 21 til 30, for å gjøre filmen mer spiselig for den viktige
publikumsgruppen mellom 18 og 25.

/

Mesteparten .. kommer fra et kontroversielt essay Zobrist skrev
for noen få år siden. Det gjorde dypt inntrykk og spredde seg
helt viralt i medisinske miljøer. .. Sorry, dårlig valgt ord.

..I essayet hevdet han kort fortalt, at menneskeheten sto på
randen av utryddelse, og at med mindre vi ble utsatt for en
katastrofe som sørget for et drastisk stup i befolknings-
tilveksten, så ville ikke vår art overleve hundre år til.

..Den antatte tidsrammen var betydelig kortere enn tidligere
estimater, men fikk støtte av antatt temmelig solide viten-
skapelige data.
Han fikk en masse fiender ved å påstå at leger burde slutte å
praktisere medisinsk terapi, fordi å forlenge menneskers liv
bare ville forverre befolkningsproblemet.

Nå skjønte Langdon hvorfor artikkelen hadde spredd seg så
raskt i medisinske miljøer.

Ikke overraskende, fortsatte Sienna, ble Zobrist angrepet fra
alle kanter; politikere, kirken, WHO -- alle latterliggjorde
ham som en sinnssyk dommedagsprofet som bare skapte panikk.
Særlig ble de fornærmet av påstanden om at dagens ungdom, om
de valgte å forplante seg, ville få avkom som bokstavelig talt
ville bli vitner til selve endetiden for menneskeheten.

Zobrist illustrerte poenget ved en 'dommedagsklokke' som viste
at om hele menneskehetens tid ble komprimert .. så var vi nå
inne i de siste sekundene. ( .. )

Men den største motstanden møtte han da han hevdet at
resultatene han hadde oppnådd innen genetikken, ville vært mye
mer nyttige for menneskeheten om de ikke ble brukt til å kurere
sykdommer, men til å skape dem.

Ja, Zobrist argumenterte for at teknologien han hadde
utviklet, burde bli brukt til å hemme befolknings-tilveksten
ved å skape sykdoms-hybrider som vår moderne medisin
ikke ville være i stand til å kurere.

Langdon merket en økende frykt der han så for seg bilder av
et merkelig, hybrid "designervirus"

som ville være helt ustoppelig snart etter at det var sluppet
løs.

"Det er egentlig ikke så rart at han klikka helt og tok livet
av seg. Ekstra trist fordi tesen hans sannsynligvis er riktig."

Langdon holdt på å gå rett i bakken.
"Unnskyld meg -- mener du han har rett? "

/ /

Rolleportretter:   Robert_Langdon - - -

Elizabeth Sinskey - - - Bertrand Zobrist - - - Sienna Brooks

Firenze var hjemsted for en av verdens mest feirede døpefonter; i mer enn sju hundre år hadde den blitt brukt til å rense og døpe unge florentinere - blant dem også Dante Alighieri.
Langdon så umiddelbart for seg bygningen som inneholdt fonten. Det var et spektakulært, åttekantet byggverk som på mange måter var mer guddommmelig enn selve Duomoen. Han lurte på om han hadde hadde lest alt han behøvde.
Kunne dette være den bygningen Ignazio refererte til?
En stripe av gyllent lys strålte nå for Langdons indre blikk, og et vidunderlig bilde materialiserte seg; to spektakulære bronseporter - lysende og glitrende i morgensolen.
Nå skjønner jeg hva Ignazio prøvde å fortelle meg!
All tvil forsvant da det øyeblikket etterpå gikk opp for ham at Ignazio Busoni var en av de svært få menneskene i Firenze som hadde hatt muligheten til å åpne de portene.
Portene er åpne for deg, Robert, men du har dårlig tid.
Langdon leverte iPhonen tilbake til den gamle damen og takket henne overstrømmende.
Han fortet seg bort til Sienna og hvisket opprømt: "Jeg vet hvilke porter Ignazio snakket om! Paradisets porter!"
Sienna så tvilende på ham. "Paradisets porter? Er ikke de i himmelen?"
"Faktisk," sa Langdn med et skjevt smil og beveget seg mot utgangen. "Hvis du vet nøyaktig hvor du skal se, så er Firenze himmelen.

Husk denne kvelden… for her begynner evigheten.

"Jeg har hørt om benektelse," sa Langdon med lett ironi, "men jeg tror ikke det eksisterer."

En lett morgenbris strømmet opp gjennom sykehusklærne hans, og Langdon merket at det blåste kjølig luft på steder der det ikke burde ha gjort det.

De mørkeste stedene i helvete er reservert for dem som forblir nøytrale i tider med moralsk krise. Betydningen av disse ordene hadde aldri før stått så klart fram for Langdon: I farlige tider er det ingen større synd enn passivitet.

Når det gjaldt verdens tilstand, var benektelsen blitt den globale pandemien.

«Hvis vi ikke ønsker dem velkommen,» svarte Sienna, «da fortjener vi like lite å overleve som huleboeren som fryser i hjel fordi han er redd for å tenne bål.»

Det er bare én ting som smitter raskere enn et virus, tenkte Sinskey, og det er frykt.

Heldigvis var grådighet en internasjonal synd.