Bokelskere.no

I disse kampenes hete ble 44.kavaleridivisjon, nettopp ankommet fra Tasjkent, utslettet til siste mann da de angrep. Et tysk øyenvitne beskrev det som skjedde:

Vi kunne ikke tro at fienden hadde til hensikt å angripe oss over denne brede engen, som lå åpen som et paradeområde foran oss. Men så begynte kavaleriet i tre rekker å angripe oss. Over den solopplyste engen red rytterne til angrep bøyd over hestenes nakker og med sabler som skinte. De første granatene eksploderte midt blant dem, og snart hang det en tykk svart sky over dem. Opprevne deler av menn og hester fløy opp i luften. Det var vanskelig å se hva som var hva. I dette helvetet løp de vettskremte hestene vilt omkring. De få overlevende ble skutt av artilleri og maskingevær. Og så ut av skogen red en ny angrepsbølge av ryttere. Det var umulig å forestille seg etter utslettelsen av de første eskadronene at marerittet skulle gjenta seg. Men våpnene våre ble nå siktet inn mot målet, og ødeleggelsen av den andre kavaleribølgen gikk enda raskere enn den første.

De tyske forsvarerne mistet ikke en eneste mann.