Bokelskere.no

Forpliktelse fascinerer meg. Jeg har uskilte foreldre.

Sakte, men sikkert er det blitt lenger og lenger mellom hver fortrolige samtale. Jeg pleide aldri å svikte vennene mine før, men nå gjør jeg det hele tida, og jeg tenker at jeg har rett til det. Siden jeg er blitt forelska.

Men han var skuffa, og jeg hadde dårlig samvittighet. Det har jeg fortsatt. Egentlig synes jeg ikke at venner skal gi hverandre dårlig samvittighet, og Knut gjør ikke det heller, det klarer jeg helt fint selv.

I en verden hvor man bor langt hjemmefra, uten kjæreste, er det vennene som utgjør tryggheten. Hvis man er heldig å ha noen, er det de som gir den lille stabiliteten fra dag til dag. De er faste referansepunkter som gjør at man ikke blir altfor svimmel av det faktum at jorda både går rundt sola og spinner rundt sin egen akse samtidig.

Kanskje må man brytes ned til man er så svak at man virkelig trenger den andre. Kanskje er det først da man kan elske. Når kjærligheten er mer enn en hyggelig bonus på toppen av alt annet som er bra. Når det er noe man virkelig trenger for å klare seg. Kjærlighet må være mer enn et overskuddsprodukt. Hvis man ikke virkelig trenger noen andre enn seg selv, kan man heller ikke elske noen annen enn seg selv.