Bokelskere.no

Ga hadde sett en gammel mann miste livslysten - man kunne se at den forsvant - da en fangevokter ba ham gi fra seg en medaljong. Nei, man måtte oppbevare folk man elsker tryggere enn som så. De måtte bli like vanskelig å miste som en tatovering, den kan ingen ta fra deg.

Kona. Hun mente at sosialismen var det eneste som kunne gjøre oss sterke igjen. Hun sa alltid at det ville bli en vanskelig periode, at vi måtte ofre litt. Og så ville alt bli bedre. Jeg trodde ikke at jeg ville savne det. Det gikk opp for meg hvor stort behov jeg hadde for at noen fortalte meg hvorfor.

Laget vårt nøster opp et helt liv, med alle detaljer og motiver, og så setter vi det sammen til et unikt bind som rommer selve personen. Når man har biografien, er det ikke lenger noe som står mellom borgeren og staten. Det er harmoni, det er grunntanken nasjonen vår er bygd på. Jo da, enkelte av historiene er omfattende, og tar flere måneder å dokumentere, men er det noe vi har nok av i Nord-Korea, er det evighet.

Hvor var portforbudet? Hvorfor respekterte ikke japanerne mørket som normale folk?

Da hundene kom tilbake, ga senatoren dem hundegodteri som han hadde i lomma, og Jun Do skjønte at med kommunismen truet man en hund til lydighet, mens man med kapitalismen oppnådde lydighet ved bestikkelser.

De krysset tidevannskillet og kom til et lite torg. Der stod det benker og en lukket tevogn. Det så ikke ut til at det var noen statue der, så de skjønte ikke hvem torget var til ære for.