Bokelskere.no

Iblant elsket de, men hun følte - og visste at han gjorde det - at det var gjenferdene av den unge Harriet og den unge David som omfavnet og kysset hverandre.

Hun kunne se at han tenkte på noe. Men på hva? De kalde, umenneskelige øynene... Hva så han? Folk gikk ut fra at han så det de så, at han så en menneskelig verden. Men hans sanser var kanskje innrettet mot helt andre fakta og data. Hvorledes kunne noen vite det? Hva tenkte han? Hvorledes så han seg selv?

Vanskeligheten er at du venner deg til helvete.

Merket han hennes øyne på seg, som en menneskelig skapning ville gjort? Det hendte at han så på henne mens hun så på ham, ikke ofte, men det hendte at øynene hans møtte hennes. Da lot hun blikket sitt fylles av disse spekulasjonene, disse spørsmålene, sine savn, sin lidenskap etter å vite mer om ham - ham som hun tross alt hadde gitt livet, hadde båret i åtte måneder skjønt det nesten hadde drept henne - men han merket ikke disse spørsmål hun stilte. Likegyldig, udeltagende så han bort igjen, og øynene hans gikk til kameratenes ansikter, følgesvennenes.