Bokelskere.no

Jeg visste at det var stor forskjell på feilene hans og feilene mine. Mormor hadde forklart det for meg rett etter at jeg nådde puberteten. Jenter var fyrstikker. Vi kunne bare tennes en gang. Det måtte ektemennene gjøre, se gløden av den eneste flammen. Eie den....

En gang var du tryggheten, mor. Altet. Universet som omga meg. Det fantes ingen bølger i akvariet, bare deilig, fuktig varme. Og næring. Jeg kunne høre pulsen din, og du kunne kjenne de myke sparkene mine. Mamma. Er du der?

I slike stunder lurte jeg på hvorfor mennesker ikke adde utviklet den samme lukkemekanismen i ørene som i øynene [...]

Det fantes små oaser i byen min som åpenbarte seg for meg etter at jeg hadde dristet meg til å legge to håndskrevne ark i en konvolutt og poste den. Bak murene i de trange smugene fantes sjasminbusker, sitrustrær og mosaikk, godt gjemt. Kvinner og menn satt i en stor sirkel i en gammel, vakker gård og snakket om den syriske romanen.
En ny oppdagelsesferd startet.

Når jeg åpnet en bok, hørte jeg stemmer. De var glade. Tøysende. Sorgfulle. Rasende. Likegyldige. Men aldri tause. De berettet om både kjente og fremmede landskap. Malte med bred pensel,tegnet noen spissfindige detaljer. Bildet ble brokete, spennende. Årstidende skiftet. Det fjerne ble nært. Romanene åpnet luker i det trange rommet. Mot hele verden.

Jeg hadde aldri før blitt invitert hjem til noen, bare jeg. Jeg kjente takknemlighet. Jeg kjente sorg. Jeg kjente glede. Jeg følte at jeg hadde kommet hjem. Jeg visste at jeg sto utenfor.

Hun hadde ikke på seg klokke og hun spurte meg ikke når maten hadde begynt å koke. Hun bare løftet av lokket en gang imellom, rørte i gryten og la det på igjen. Det virket som om hun hadde en indre klokke, slik som mormor. Var det fargen? Konsistensen? Det var noe med matlaging som ikke kunne forklares, formidles eller skrives ned på et ark

Kvinnene gikk alltid i grupper på minst to, og de fleste hadde barn på armene eller løpende rundt seg. De stoppet ikke, de satte seg aldri ned på benker eller steinkanter på gaten.
De var alltid på vei mot en dør

Tv-apparatet laget mye støy, og hun ville ikke ha det på. Engler likte seg ikke i hus med mye støy, og hun ville ha dem i nærheten, for de drev bort demoner

Da jeg en gang spurte hva direktører gjorde, svarte han at de gjorde som mamma hjemme, de bestemte over alt og alle