Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hun husker det siste hun og presten snakket om før de skiltes, at barn som ikke får lov til å leve kanskje er sjeler som bare må vente litt, før det blir deres tur. De blir ikke borte, de bare er et sted der ingen kan se dem, og venter,
Om hun skulle trenge hjelp til skuringen, måtte hun selv pekt på steder hun mener er skittent, for selv ville han aldri ha sett det.
"Den som leser for mye kan miste forstanden. [...]det er farlig å stole på bøker. For der kan det stå mye usant. Og det som er sant, som burde stått der, får du lete forgjeves etter.[...]For det som er sant, lærer man ikke av bøker, men av livet selv."
At verden som skulle vært lik for alle synes så forskjellig fra menneske til menneske er en gåte en bare må godta, om det skal bli en evig kamp overalt to mennesker møtes. Slik kan slitet bli en velsignelse, for hvordan skulle en som er utmattet orke å slåss for sitt syn på alle ting?