Bokelskere.no

Mor sa at flyttingen hadde vært mye enklere, hvis bare enkelte hadde hjulpet til mer. Bruno visste at enkelte var et voksenord for Far, som bare mor fikk bruke

"Heil Hitler" sa han. Han trodde det betydde noe sånt som: "Vel, takk for nå, ha en fin ettermiddag".

'Heil Hitler,' he said, which, he presumed, was another way of saying, 'Well, goodbye for now, have a pleasant afternoon.'

'The people I see from my window. In the huts, in the distance. They're all dressed the same.' 'Ah, those people,' said Father, nodding his head and smiling slightly. 'Those people...well, they're not people at all, Bruno.' Bruno frowned. 'They're not?' he asked, unsure what Father meant by that.

“Faktisk,” sa han og så ned på Shmuel, “så spiller det ingen rolle om jeg gjør det eller ikke. De er ikke bestevennene mine lenger.” Han så ned og gjorde noe som ikke liknet ham; han grep Shmuels hånd og klemte den hardt. “Du er den beste vennen jeg har her i verden, Shmuel,” sa han. “Du er den aller beste vennen min.”

"Hva er det som feiler deg i kveld?" spurte han mens Pavel trakk opp en ny vinflaske. "Dette er fjerde gang jeg må be om mer vin." Bruno så på ham og håpte at det gikk bra med ham, og Pavel klarte å trekke opp korken uten flere uhell. Men da han hadde skjenket i fars glass og snudde seg for å skjenke i Kotlers, mistet han grepet om flasken og den falt og spyttet innholdet blup-blup-bluppende ut, rett ut i fanget på den unge mannen.